En "kinareise"

Da er jeg endelig ankommet både Australia, Townsville og JCU campus!
Turen hit var litt full av alt. Ekstremt lange ventekøer på Gardermoen for å få British Airways til å fikse nye billetter til alle som skulle via London (pga litt snø som de ikke klarte å måke bort så mente de der at det var best å bare stenge ned Heathrow i noen timer. Jadda!) og ut i den store verden. Det tok ca 4 timer og jeg stod i tillegg ganske langt frem i køen! Men heldigvis fikk jeg en ny reiserute og matkupong. Fornøyd fornøyd :)

Så den nye ruten var da Oslo-Frankfurt-Nairito (Tokyo)-Cairns-Townsville.
Første turen gikk jo greit, ikke så lang tur. Men så kom jeg til flyplassen i Frankfurt og den er svææær og forvirrende!
Neste tur gikk smooth egentlig. det var den lengste flyturen, på hele 11 timer, men å fly med Japan AirLines, eller JALways som de ogsåkalles, var ikke ille i det hele tatt. Det var et digert fly med få passasjerer, så e fikk sitte helt alene, ikke dumt i det hele tatt. Ingen ting å klage på oppvartningen heller. Men med denne turen frisk i minne, ble Tokyo-Cairns ganske så crappy i forhold. da føy vi med Jet Star, som må være den australske parallellen til britiske Easyjet. Ingen ting var inkludert, mat. film, headset, teppe osv måte betaes for ved siden av. Jeg hadde heldigvis fått mat inkludert (ellers hadde e blitt rimelig sur!), men gadd ikke å betale for å leie film. Jeg sov i stedet :)

Klokken 0430 ankom jeg Cairns flyplass og fikk igjen føle sakte køtrafikk på kroppen, ettersom det var ca en million japanere på flyet og alle skulle gjennom passkontrollen. Nok en gang var frøken rødland dog raskt frem i køen og kom med nød og neppe inn i landet. (Det gikk egentlig helt fin, det bare høres mer spennende ut med nød og neppe!) Så kom vi til neste issue, hva er lov å ta med inn i landet og hva er virkelig ikke lov. Det er vel kanskje mer som ikke er lov vil e tro. Alt organisk materiale, som mat (fra brød til frukt) og ting laget av tre er enten ikke lov eller må settes i karantene først. Strenge strenge lover, som e forsåvidt kan skjønne ettersom de vil hindre nye arter i å komme inn i landet og hindre prest, som det så fint stod på en av plakatene der. Jeg ble selvsagt tatt til siden etter at de scannet bagasjen min fordi her var det noe som tydeligvis lyste store varselsignaler på skjermen. Det viste seg å bare være kontaktlinsene mine :p Og ellers så fik jeg beholde turkoppen min i tre som e seff hadde med meg, bare fordi jeg fortalte damen at jeg hadde den før hun fant den selv ;) Ah, ærlighet varer av og til lengst!

Så var den noen timers venting før siste fly til Townsville. det var et ganske lite propellfly, som e trodde kom til å bli både skummelt og vingelete, men da vi først var oppe var det egentlig bare moro. det tok forøvrig lang tid før vi var i luften ettersom det blinket i en eller annen varsellampe og vi måtte kjøre tilbake til gaten og få dette fikset. Men ca en og en halv time etter var vi i lufta! På flyplassen i Townsville ble jeg hentet av JCUs hentetjeneste og kjørt rett til der jeg skulle bo, University Hall. Kort tid etterpå var jeg nydusjet og snorkende i den nye senga mi :)

Så til livet på campus da. Fporeløpig har det skjedd ganske lite. Her pisseregner, ihvertfall i dag, og jeg har holdt meg en del innendørs og snorkende. Men i går var jeg en tur på det store kjøpesenteret Stockland for å finne strømadaptere. det hadde jo jeg seff ikke tatt med meg. I tillegg var jeg på velkomstmøte for internajonale studenter, hvor jeg møtte noen jenter fra UiB. Hun ene skulle tilfeldigvis også ta tre av de samme fagene som meg, aritg. Etter møtet sovnet jeg, såklart, men ble vekket til middagstider av noen av de jeg møtte første dagen. Vekketjeneste under jetlagsperioden er ikke dumt! ;)

Apropos middagstider, nå er det straks klart for det igjen, dog det frister lite å gå ut i dette været. Hm... jeg må skaffe meg en paraply tror jeg! Hilser hjem til alle kjente og håper dere har det fint med februarvinteren :)